Rettsak, dom og henrettelse

Utover i 1944 begynte Hjemmefrontens sabotasjer og likvideringene tiltok - ikke av tyskere, men av hans folk. Ved besøket hos Hitler i januar 1945 var pistoler til alle partitillitsmenn, 10.000 i alt, et av hans mest påtrengende ønsker. Utover våren svant håpet om at Hitler hadde et nytt og epokegjørende våpen i bakhånd. I slutten av april tok han opp tanken om en overgangsavtale med Hjemmefronten for å hindre blodsutgydelse i sluttfasen. Den 9. mai 1945 om morgenen, dagen etter Tysklands kapitulasjon, meldte han seg etter krav fra Hjemmestyrkene for politiet ved Møllergaten 19.

Etterforskningen, avhørene og til sist rettssaken mot Quisling ble gjennomført i ekspressfart sommeren 1945, som innledning til det store rettsoppgjøret i Norge. Quisling møtte i forhørsretten 26.mai og fortalte for første gang om besøket hos Hitler 1939. Den 20. august 1945 tok hovedforhandlingene til. Lagretten, som ble satt i teaterlokalet Losjens store sal i Oslo, ble tett fulgt av internasjonal presse og en stor tilhørerskare. Hva publikum og journalistene så gjennom de ti dagene forhandlingene varte, var en mønstergyldig prosess, strengt men effektivt administrert av lagmann Erik Solem. Tiltalte kom rikelig til orde. Forsvareren, Henrik Bergh, gjorde sitt beste. Vitneprov, også til Quislings fordel, ble hørt. For den anklagde selv spilte det nok en rolle at bevismateriale som helt nylig var funnet i tyske arkiver, ble fremlagt uten han selv eller hans forsvarer hadde sett det. Han ble også nektet adgang til egne dokumenter som kunne ha underbygd forsvaret. Midt under forhandlingene ble han dertil underkastet smertefulle nevrologiske prøver som hverken var vedtatt eller gjennomført i rettslig korrekte former. Dommen, som ble forkynt den 10. september, lød på døden ved skyting. I premissene ble han belastet forhold som ikke var nevnt i tiltalen eller berørt i saken. Men for retten, tilhørerne, pressen og opinionen var det så opplagt som noe kunne være det i et frigjort land sommeren 1945, at en quisling som han ble funnet skyldig på alle tiltalepunkter - og vel så det. Selv bedyret han sin uskyld, og forsvareren nedla påstand om frifinnelse.

Høyesterett forkastet anken den 13. oktober. I statsråd ti dager senere ble også benådningsandragendet avslått. Klokken 2:40 om morgenen den 24. oktober 1945 ble Quisling skutt.

Hans Fredrik Dahl

Les kongelig resolusjon om fullbyrdelse ved dødsstraff her.

<< Forrige kapittel

Tilbake til oversikten   |   Tilbake til toppen