Nyordning og statsakt

De seks måneder ble til seksten, for krigens gang og særlig felttoget mot Sovjet fra sommeren 1941 førte til stadige utsettelser i timeplanen. I denne tid av kommissarisk styre ledet Quisling ukentlige møter med statsrådene i egenskap av partifører, og forberedte sin tilbakekomst som statsminister. NS nøt nå godt av maktmonopol og rikelige tyske subsidier, i tillegg til hjelpen fra en hel ekspertgruppe av rådgivere fra NSDAP. Nyordningen av samfunnet begynte gjennom en serie forordninger som forberedte overgangen til et korporativt styre. Og medlemmene strømmet til. Høsten 1941 løp tallet opp i 35.000, tilstrekkelig til at partiet etter Quislings mening kunne påta seg å styre Norge. Senhøstes 1941 flyttet han og Maria ut til Bygdøy, til den staselige Villa Grande på Huk, som ble i standsatt som residens under navnet Gimle. I løpet av januar kom så de siste detaljer av juridiske og praktiske forberedelser på plass, og den 1. februar 1942 ble Quisling ved en høytidelighet som fikk navnet Statsakten på Akershus, innsatt som ministerpresident i Norge. Ministerpresidenten var utstyrt med «den myndighet som tidligere tillå Kongen og Stortinget». Da grunnloven fortsatt var i kraft måtte denne myndighet i prinsippet anses som midlertidig. I praksis var det nye styret på nazistisk/fascistisk vis et livsvarig fører-styre, grunnet på full sammensmeltning av institusjonene fører, parti og statsapparat.

<< Forrige kapittel   |   Neste kapittel >>

Tilbake til oversikten   |   Tilbake til toppen