Den alminnelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 § 83 setter straff for den som rettsstridig søker å bevirke eller medvirke til at Norge eller noen del av riket bringes under fremmed herredømme.

Straffelovens § 98 setter straff for den som søker å bevirke eller medvirke til at rikets statsforfatning forandres ved ulovlige midler.

Straffelovens § 233 lyder således:
«Den som forvolder en annens død eller som medvirker dertil, straffes for drap med fengsel i minst 6 år.
Har den skyldige handlet med overlegg eller har han forøvet drapet for å lette eller skjule en annen forbrytelse eller undra seg straffen for en sådan, kan fengsel på livstid anvendes. Det samme gjelder i gjentagelsestilfelle samt hvor for øvrig særdeles skjerpende omstendigheter foreligger.»

Straffelovens § 255 setter straff for den som i hensikt derved å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig tilegner seg en løsøregjenstand som helt eller delvis tihører en annen, eller fragår besittelsen av eller avhender eller forbruker noen ham betrodd løsøregjenstand, eller som medvirker dertil.

Straffelovens § 257 setter straff for den som uten besitterens samtykke borttar eller medvirker til borttagelse av en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved dens tilegnelse.

Straffelovens § 275 setter straff for den som i hensikt å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller å skade forsømmer en annens anliggender der er undergitt hans bestyrelse eller tilsyn eller med hensyn til disse handler mot vedkommendes tarv.

§ 317, kfr. 318, setter straff for den som i hensikt å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning mottar til eie, pant eller bruk, skjuler, forvarer, forbruker eller søker avhendet eller pantsatt en gjenstand hvorom han visste eller måtte forstå at den er noen fravendt ved underslag, tyverinaskeri eller ran, eller som medvirker hertil.

Les kongelig resolusjon om fullbyrdelse av dødsstraff her.

Side 1 | Side 2