Vidkuns vuggevise

Lille Vidkun er så pen,
ikke spor barbarisk.
Hans samvittighet er ren,
maska den er arisk.
Han kan stå på egne ben,
hilse pent på Terbhoven.
:/: Det kan lille Vidkun :/:

Han har erter, kjøtt og mel
og litt «gryn» i banken.
Han kan hilse «heil og sæl»,
med den høyre lanken.
Utpå Bygdøy har han fått
seg et lite, fint-fint slott.
:/: Det har lille Vidkun :/:

Femti tusen sterke menn
vokter nå hans bolig,
så vår dyrebare venn
sover trygt og rolig.
Store, stygge Jøssingflokk
jages over stein og stokk.
:/: Sov nu, lille Vidkun :/: