Jødehatet / antisemittismen i Nasjonal Samling før krigen

Jødehets:

Jødehatet i NS kan en finne spor etter allerede i 1934 ved at NS-avisene la an en jødehatsk tone og gav sitt bifall til jødeforfølgelsene i Tyskland. Men det var først i 1935 at partiet tok et åpent antisemittisk standpunkt, og språkbruken ble mer ekstrem enn noensinne. NS hevdet at den internasjonale kommunisme var en verdensomspennende sammensvergelse, organisert og ledet av jøder. Partiet hevdet videre at Arbeiderpartiets ideologi var «jødemarxisme». I Porsgrunn ble det i juni 1936 satt opp plakater som angrep «jøden Hambro», og Dagbladet var «jødebladet». Men også det vesle jødiske samfunnet i Norge fikk gjennomgå. Under slagordet «Norge for nordmenn» ble de beskyldt for å drive en sammensvergelse for å innlemme Norge i en marxistisk verdensstat ledet av jøder. Den samme hetsen ble de 2 - 300 tyske jødene som hadde flyktet fra Nazi-Tyskland utsatt for.

Omslaget i NS sin politikk kan ha to forklaringer. Valgnederlagene i 1933 og 1934 som viste at de ikke hadde politisk grobunn i Norge, og nasjonalsosialismens triumf i Tyskland. Jødehatet ga de en politisk profil som ikke noe annet parti hadde. Men samtidig betydde det at mange i NS tok avstand fra rasismen og meldte seg ut. Det gjaldt spesielt medlemmer med tilknytning til kristelige kretser.

Aksjoner mot jødisk eiendom:

Den verbale jødehetsen gikk etter hvert over til direkte aksjoner mot jødene. Synagoger ble tilgriset av hakekors, i Asker ble villaiere oppfordret til ikke å leie ut sommerhus til jøder og NS oppfordret til boikott av jødiske virksomheter. I november 1938 ble det på en rekke forretninger i Oslo klistret opp plakater med ufyselige karikaturer i beste nazi-ånd. Norske nazister prøvde så godt de kunne etterligne sine store forbilder i Tyskland.

Side 1 | Side 2 | Side 3 | Side 4 | Side 5 | Side 6