Dannelsen av Nasjonal Samling

Høsten og vinteren 1932-33 betydde gjennombrudd for nasjonalsosialismen og Hitler i Tyskland. På denne bakgrunnen kan en forstå Vidkun Quislings tale om en sterk og nasjonal riksregjering med vide fullmakter. Han ønsket å bygge en koalisjon med Bondepartiet og andre nasjonalistiske grupperinger som fundament for en slik regjering. Da det ikke gikk, ble det nye partiet Nasjonal Samling stiftet i begynnelsen av mai 1933. Den 16. mai ble oppropet om «Nasjonal Samling» offentliggjort. Det slo fast at bevegelsen ikke skulle være et vanlig parti, men «en bevegelse utenfor partiene». Den 28. juli 1933 ble Nasjonal Samling formelt registrert politisk parti. Dermed kunne partiet stille lister ved høstens Stortingsvalg.

NS fikk 27 850 stemmer (3,5 %) ved Stortingsvalget i 1933. Partiet stilte liste sammen med Bygdefolkets Krisehjelp i de kommunene der fikk størst oppslutning. Det gjaldt blant annet i Telemarks kommunene Hjartdal 47,4 %, Seljord 28 %, Bø 25,3 og Kviteseid 24,2 %.

Listen over de kommuner der NS oppnådde mer enn 8 % tilslutning:

NS-lag dannes i Porsgrunn

Quisling hadde tenkt seg et skred, kanskje et flertall i Stortinget. Han kladdet sommeren 1933 ministerlister med tanke på en ren NS-regjering. Andre i partiet, i første rekke fylkesfører i Akershus Johan B. Hjort, partiorganisasjonens sterke mann, så klarere. Han forsto at NS møtte altfor uforberedt til 1933-valget.

Partiet bygges

Med voldsom entusiasme og stort drag på ungdommen gikk NS løs på partibyggingen. Mot seg hadde de eksisterende partiene, inklusive de rivaliserende høyre-organisasjonene fra Fedrelandslaget og nedover, som gjorde hva de kunne for å avgrense seg fra NS. Mot seg hadde NS også valgnederlaget i 1933, som for mange som hadde trodd på Quisling, beviste at hans basis likevel var for smal. Drøyt 2 % av stemmene ble for lite å bygge en nasjonal fører-bevegelse på.

Side 1 | Side 2 | Side 3 | Side 4