Finansiering

Finansieringen tok i første rekke, Quislings gamle venn fra tiden i Russland, Frederik Prytz seg av. Hans lister fra sommeren 1933 over mulige givere i næringslivet rommer en lang rekke kjente navn, men det er ikke sikkert at de fleste engang svarte på partiets henvendelse. Folk som Carl O. Løvenskiold, Wilhelm Mustad og Thomas Stang ser riktignok ut til å ha latt seg rekruttere til en innsamlingskomité. Prytz fikk tillatelse til å referere til den når han henvendte seg til andre. Bidragene som kom inn, var neppe overveldende, på den annen side tilstrekkelig til å legge et grunnlag for aktiviteten i årene som fulgte. Men også interessen i næringslivet ble helt sikkert mindre i og med nederlaget i 1933.

Raseteorien

Partiets overgang til antisemittismen fant sted i løpet av høsten 1935. Quislings programartikkel «Opfordring til Nasjonal Samling» fra mai 1933, som inntil partiprogrammet fikk endelig form våren 1934, gjaldt som det fremste programdokumentet, definerte virkelig-gjøringen av hovedpunktet «Organisasjonen av det solidariske samfund» slik:

«Vern om folke-ætten, reisning av folkets åndelige, moralske og fysiske kraft; arvelig belastede forbryteres og andre mindreverdiges adgang til å sette etterkommere inn i verden hindres. Adgangen til å stifte familie lettes for de verdifulleste befolknings elementer.»

Om utviklingen av «Vernet om folkeætten», se:

Raserenhet og de taterne / omstreiferne som mindreverdige mennesker

I løpet av 1935 ble antisemittiske artikler og uttalelser mer og mer alminnelige i partiet.

Se: Jødehatet / antisemittismen i Nasjonal Samling før krigen

Side 1 | Side 2 | Side 3 | Side 4