Nasjonal Samling under og etter krigen

Kilder:
«Den norske nasjonalsosialismen», Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvedt og Guri Hjeltnes, Pax Forlag as, 1982.
«Quisling - En studie i landssvik», Oddvar Høidal, Universitetsforlaget, 1988

Statskupp og landsforræderi

Se temaet her

Selv med bistand fra Reichskommissariatet klarte ikke NS å verve særlig mange medlemmer i løpet av sommeren 1940. Den 27. august var medlemstallet 4 202. De fleste var folk som tidligere hadde stått i partiet; få var nye rekrutter.

Ettpartistat under tysk okkupasjon

Den 25. september 1940 oppløste Hitlers stedfortreder i Norge, rikskommissar Josef Terboven, alle andre politiske partier i landet unntatt NS. «For det norske folk går veien til friheten og selvstendigheten fra nå av over Nasjonal Samling», sa Terboven. Ved denne erklæringen ble Norge en ettpartistat. En ny æra opprant for NS. Endelig falt makten partiet i fanget, selv om Quisling personlig en stund ble holdt utenfor regjeringen, og først den 1. februar 1942 tiltrådte som Norges «Ministerpresident».

Etter Terbovens proklamasjon 25. september reagerte et betydelig antall nordmenn på kunngjøringen av at NS skulle være den eneste lovlige politiske organisasjonen. Mellom 9. og 26. oktober fikk partiet 7 096 nye medlemmer. Det var den største enkeltøkningen av medlemmer under hele okkupasjonen. Oppslutningen senere var ikke så dramatisk, men likevel vokste medlemstallet sterkt, og ved utgangen av 1940 var tilslutningen oppe i 23 755, nesten seks ganger flere enn partiet hadde et halvt år tidligere.

Årsskiftet 1941/42 talte partiet 34 000 medlemmer.
Årsskiftet 1942/43 var det 44 000 medlemmer.

Til sammen var 55 000 mennesker innom NS i løpet av krigsårene.

Side 1 | Side 2 | Side 3 | Side 4 | Side 5 | Side 6 | Side 7